Fra Michelin-restauranter til institusjoner
De nye eierne tok etter hvert over det nedstengte kraftverket og fant ut at det måtte brukes til noe.
– Historien om porselensprodusenten Figgjo begynte i det små, med leire fra åsene bak fabrikken. Gjennom tiårene har vi utviklet oss, vært gjennom store endringer og ulike målgrupper for de ferdige produktene våre, sier Rugland.
Mest sannsynlig har du også spist av en Figgjo-tallerken opptil flere ganger i løpet av livet. Porselenet fra Figgjo har vært et trofast inventar i mange tusen norske hjem siden andre verdenskrig.
På kundelisten til Figgjo står alt fra Michelin-restauranten Alchemist i København til store institusjoner.
– For oss er kvalitet viktig. Vi lager produkter som må tåle profesjonelt bruk. Og i tillegg må vi ha design som står seg over tid. Det må kunne fungere for kokkene, servitørene, på bordet og i oppvasken. I tillegg må serviset se bra ut for sluttbrukerne.
Eneste i Norden
Siden oppstarten er både forbrukervaner og markedsforutsetninger totalforvandlet. Selv om samtlige konkurrenter har flagget ut porselenproduksjonen til land med lavere produksjonskostnader, har Figgjo blitt værende.
Nå er de eneste fullskala porselenprodusent i Norden. De produserer alt på akkurat det samme stedet som der eventyret startet: langs Figgjo-elva i Sandnes.
– For oss handler det om hardt arbeid, kontinuerlig omstilling og tilpassing. Vi må hele tiden jobbe for ressursutnyttelse og ressursoptimalisering. Og så handler det om produktene vi lager. Vi skal være det profesjonelle kjøkkenets førstevalg, forteller Rugland.
Opp gjennom Figgjos historie har oppfinnelser for å optimalisere ressursutnyttelsen etterhvert blitt en del av det taktfaste maskineriet.
Inne i fabrikken går et tog med porselen taktfast gjennom en 60 meter lang forbrenningsovn – kontinuerlig hele døgnet. Også varmen fra denne utnyttes så godt det lar seg gjøre.
Ved hjelp av en skinne i taket trekkes det ferdig formede porselenet langs taket for å tørke ved hjelp av restvarmen fra forbrenningsovnen.
– Vi bruker mye energi i produksjonen, og gjenvinner samtidig alt som gjenvinnes kan. I tillegg reparerer vi mye, og forsøker på alle måter å bruke ressursene våre riktig. Det har gjort at vi har overlevd, sier hun.